Love me - del 8

 

"Hei. Jeg fikk ikke presentert meg helt i stad jeg. Jeg heter Justin Bieber." Sa han som du ikke fikk sett helt i stad. Du satt rett ved siden av Justin Bieber! Herregud! Du trodde du skulle dø!
"Hei! *dittnavn*" Svarte du ganske sjenert siden du prøvde å skjule hvor glad du var. Det virket som Justin merket det likevell siden han lo og så på Ryan.


I bilen snakket dere masse, men du svarte bare automatisk. Du klarte ikke å tenke rent. Inni deg skrek du og var helt gal som du var når du så en youtube video av justin. Du følte at det var litt dumt at du blir helt gal når du ser en video av Justin, men når du møter han ekte og han ser deg inn i øynene og snakker til DEG, så er du helt rolig og avslappet.  "Her skal vi av." Sa Ryan og pekte opp mot et hus. Huset var passe stort, typisk amrikansk hus. Ryan hjalp deg med å få kofferten ut av bilen. "Hade da! Sees etterpå!" Sa Justin mens han kjørte bort til hans hus. Du og Ryan gikk inn i huset til Ryan. I inngangen sto familien til Ryan og hilste på deg og sa hva de het. De var veldig hyggelige mot deg og de hadde gledet seg til at du skulle komme. "Hvordan er det å bo i Norge da?" Sa moren til Ryan. "Det kan være ganske kaldt om vinteren, men ellers ganske bra." Det var det beste du kunne si på den gebrokkende engelsken din. Du håpet virkelig å bli bedre i engelsk, siden dette var flaut. Dere snakket litt før familien begynte å vise deg huset. De viste deg alt fra kjøkkenet til toalettene. Til sist viste de deg det rommet som du skulle sove på. Det var kjempefint! Det var ikke så stort, men det var alikevell dobbelt så stort som det du hadde hjemme i Norge. Det hadde eget bad også. "Vil du komme deg litt i stand først, så kan vi rope på deg når middagen er ferdig" Sa moren til Ryan. "Ryan kan hjelpe deg med å pakke ut så blir dere litt bedre kjent." Sa hun og gikk. Dere ble bare stående der dere var uten å si noe som helst. Det var ganske kleint, siden ingen av dere fant på noe å si. "Har du kjent Justin Bieber lenge eller?" Sa du bare for å ha noe å snakke om. Du vistse jo svaret likevel. "Vi har kjent hverandre siden vi var 7 år." Sa han. "Nice" Svarte du og smilte. 

 


Ble litt liten og dårlig del siden jeg har skrivesperre..  Men lover å skrive en ny del snart som skal være litt bedere. Ver at historien er litt treg i starten, men det blir bedre etterhvert (håper jeg) 

-Emma 

 

 

 

 


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits